Som et sparetiltak er kantina i Ringerike rådhus stengt. Men politikerne som har vedtatt spareplanen, ser ingen grunn til å kutte tilbudet om varm møtemat til seg selv.
Politikerne fortjener sikkert et varmt måltid, med tanke på all tiden de bruker både i og utenfor møterommene. Men hvorfor ikke gå foran med et godt eksempel og si: I en vanskelig situasjon klarer vi oss uten møtemat, akkurat som de ansatte klarer seg uten kantinemat

Om kort tid starter ut- og ombygginger av byens videregående skoler. Etter årelange diskusjoner er det endelig klart både for en storstilt utbygging av Hønefoss videregående skole, og i første omgang utbedringer av ventilasjonssystemet ved Ringerike videregående skole.
Når det gjennomføres så store arbeider som det her er snakk om, er det behov for midlertidige løsninger. Et bygg på totalt 2.000 kvadratmeter skal huse seks klasser fra hver av skolene.
I tillegg skal det anlegges en direkte veiforbindelse inn til skolen fra Osloveien – en løsning som sikkert har mange gode hensikter, ikke minst å redusere trafikken på Eikliveien og tilliggende boligområder.
Men hva med trafikken like utenfor Eikli skole? Fra før er trafikksituasjonen mildt sagt kaotisk hver enesten morgen, og tidvis også på ettermiddagen. Hva skjer når anleggsbiler skal ut og inn på Osloveien like utenfor skoleporten?
Både barneskoleelever og videregående elever ferdes naturlig nok i dette området, og disse må det tas hensyn til. Hvis ikke, kan det lett oppstå farlige situasjoner.
Krysset ved rådhuset er fra før et farlig punkt, og med enda et kryss, som i tillegg skal ta unna større biler og maskiner, vil situasjonen forverres betydelig..

Lokalsyjehuset har fått på plass sin nye sjef, en etterlengtet stedlig leder tett på lokale beslutninger. Per S. Bleikelia (56) startet jobben med en grytidlig spinningtime på Ringerike sykehus onsdag morgen.

Etter massivt press fra pasienter, politikere, ansatte og venneforening, valgte Vestre Viken i september i fjor å gå tilbake til en organisering med stedlig ledelse ved sykehuset i Hønefoss.

Dermed ble et hovedkrav fra lokalsykehuset innfridd. Sykehuset, ansatte, pasienter og alle som bor i regionen oppnådde med det en viktig delseier.

Når personen etter hvert skulle velges, var det naturlig nok knyttet spenning til hvem som skulle styre skuta. At det ble nettopp Per S. Bleikelia kom som en stor og positiv overraskelse på de fleste.

Mannen med lang ledererfaring og god innsikt i helsespørsmål, og som i tillegg har solid lokal forankring, anses av ansatte og andre som et svært godt valg. Alt tyder at han vil klare å samle troppene for en ny giv.

Men ikke alle kamper er vunnet. Bleikelia har store utfordringer i å kjempe for et fortsatt fullverdig lokalsykehus. Store innsparingskrav ligger som en skygge over avdelingene – og hva med fremtidig organisering av sykehusene? Planer og ideer knyttet til samhandling og sammenslåinger er på ingen måte døde.

Det eneste nye er altså at en stedlig, lokalt forankret leder igjen står ved roret, og det i seg selv er positivt. Men han og sykehuset vil fortsatt trenge ryggdekning og støtte i lokalbefolkningen, ikke minst gjennom støttespillere som Venner av Ringerike sykehus, Hønefoss Sanitetsforening og mange andre som i ord og handling har vist at de setter pris på sykehuset.

Rent faktisk lå det ikke så mye nytt i det helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen tirsdag hadde å melde om sykehussituasjonen i Buskerud. Hun bekreftet egentlig bare det vi visste at hun ville komme til å bekrefte, nemlig at det skal utredes ulike alternativer til plassering av et nytt sykehus i Buskerud. Inntil for få uker siden har både innbyggere og politikere i Drammen følt seg rimelig trygge på at et nytt storsykehus skulle bygges i byen. Det gjør de ikke i dag. Tirsdag åpnet ministeren, slik partifellene hennes i Buskerud Ap allerede har gjort, for at sykehuset i stedet kan havne i en av Eiker-kommunene.

Men selv om Strøm-Erichsen ikke gjorde stort annet enn å bekrefte noe vi allerede visste, skal man ikke undervurdere den politiske og opinionsdannende effekten av uttalelsene hun serverte. Dette er første gang statsråden med ansvar for organiseringen av helse-Norge sier offisielt at et nytt storsykehus kan havne i Øvre Eiker eller Nedre Eiker, eller – for å bruke hennes egne ord – ”mellom Kongsberg og Drammen”. Tidligere har det stort sett vært lokalpolitikere i Eiker-kommunene og Midtfylket som har ivret for en slik løsning på Buskeruds sykehusutfordring, uten å ha blitt møtt med særlig stor begeistring i resten av regionen.

Nå virker det likevel som om noen i departementet har fulgt med på debatten i det stille – og plukket opp innspillene som har kommet fra sidelinjen. At måten dette har skjedd på ser ut til å ha overrumplet Høyre-ordfører Tore Opdal Hansen og øvrige politikere i Drammen, er ikke så vanskelig å forstå.

Langt større problemer har vi den siste tiden hatt med å forstå måten Øvre Eikers ordfører har spilt kortene sine på i denne saken. Inntil i går ettermiddag hadde nemlig Ann Sire Fjerdingstad, også hun fra Høyre, fremstått både tilbaketrukket og defensiv i denne saken. Dette samtidig som Ap-ordfører Bent Inge Bye i Nedre Eiker vært svært aktiv i jobben med å markedsføre sin kommune som vertskap for et eventuelt nytt storsykehus. Vi har derfor etterlyst Fjerdingstads engasjement. I går ettermiddag kom hun endelig på banen.

Som du kan lese mer om på side 7 i dagens avis, kaster nå også Fjerdingstad seg aktivt inn i kampen om det nye sykehuset. Det liker vi å se. Ordføreren har vært i kontakt med aktuelle grunneiere for å diskutere tomtealternativer, og det er gått brev til departementet der kommunen understreker sine intensjoner.

Vi står nå foran en brennhet lokaliseringsdebatt der flere kommuner kan komme til å mobilisere voldsomt. Omsider står vi også overfor en reell utredning av flere alternativer, som igjen bør styrke sjansene for at befolkningen i hele regionen får et best mulig sykehustilbud i fremtiden.

HiBu i Hønefoss kan fra høsten av miste fagene engelsk, samfunnsfag og norsk.

Høgskolen i Buskerud har satt i gang et større utredningsarbeid for å se på studietilbudet innenfor lærerutdanningen, og en reduksjon av det lokale tilbudet kan altså bli en av konsekvensene. Planen er å samle alt ved HiBu i Drammen.

Dette har naturlig nok satt sinnene i kok i Hønefoss. I dag skriver vi om studenter som føler seg lurt. De startet et studium med forvissning om å kunne fullføre lokalt, men står i fare for å miste tilbudet halvveis i løpet.

Også i en større sammenheng er det grunn til å se med bekymring på det som nå skjer.

Hvorfor legge ned studietilbud i Hønefoss og overføre dem til Drammen, når faktum er at de brukes flittig?

For to år siden ble allmennlærerutdanningen flyttet til Drammen. Er det fortsettelsen på en planlagt og regissert utvikling vi nå er vitne til; at det hele ender med nedleggelse i Hønefoss til fordel for en opptrapping i fylkeshovedstaden?

Når utviklingen tilsynelatende er nedbygging, er det stor fare for at fagmiljøet forvitres, og arbeidsplasser forsvinner. Faglærere følger studietilbudet, og det blir vanskelig å rekruttere.

HiBu er viktig for distriktet – både som utdanningsinstitusjon, fagmiljø, arbeidsplass og som utklekkingsanstalt for skoler og lokalt næringsliv. HiBu er av stor betydning for videre- og etterutdanning av regionens lærere. Det å ha et utdanningstilbud på dette nivået, betyr mye for bosetting og utvikling.

Nå må regionen slå ring om HiBu, og det begynner å haste. Politikere, studenter, skoleledere og næringslivsledere – kom dere på banen!

Hvilken agenda har høyskoleadministrasjonen? Er det fortsatt vilje til å satse og utvikle avdelingen i Hønefoss? I så fall, hvorfor forsvinner det stadig gode tilbud ut av regionen?

Etter et halvt år med planlegging og intensiv øving var endelig tiden for russerevyen kommer forrige helg! Russerevyen vår, Den Siste Rus(s), ble vist på Byscenen med fullspekket sal, hele fem ganger! Hele russebilgjengen var med på revyen, og fire av oss var også med på sketsj som het “Kroken på døra” som ble vist i andre akt. Revyen vår fikk strålende kritikk fra Ringblad og vi har fått masse positiv feedback. Å være med på revyen er et minne for livet, men enda sykere ble det når vi fikk så mange gode tilbakemeldinger i tillegg. Det har til tider vært et slit, og den siste uka hadde vi mer eller mindre ikke fritid iogmed det var både skole og revy (frem til torsdag, hvertfall), men det var absolutt verdt det!
I tillegg til en awesome revy var det også en rå revyfest vi deltok på, som foregikk på Alfred. Utrolig god stemning blant russen, og flere av sangene vi brukte på russerevyen ble spilt på full guffe på dansegulvet, noe som resulterte i at alle myldret dit og sang for full hals.
Det er en helt syk uke vi har hatt, som vi alltid kommer til å huske!
Alle bildene er ikke våre.

Bildeserie med 15 bilder — bla ved å trykke på pilene

http://www.ringblad.no/liv/article5902951.ece

Nrk Hordaland hadde en interessant artikkel om at studentene klager over for mye ferie: Studenter på enkelte fag klager fordi de ikke får den studietiden de etter Universitets og høgskoleloven har rett til, 10 måneders studietid.
De har eksamen for tidlig og en student sier at “Når det er kort semester og mykkje pensum seier det seg sjølv at karakterane vert dårlege”. Jeg spør meg sjøl om det virkelig gjør det?

Min datter går på universitetet i Edinburgh. Universtietet er rangert som det 7 beste i Europa og det 36 beste i verden. Hun studerer International Relations with Honours. Hun begynner sitt høstsemester i september, leverer ett essay per fag i semesteret, har obligatoriske frammøte på kollokviegruppene og har antall eksamener tilsvarende antall fag før jul. Deretter begynner semesteret i januar og avsluttes med eksamener i mai. Kort semester altså, men intensivt. Betyr det at de får dårlige karakterer? Kanskje for noen, men det betyr også at en må stå på når en er der. Tid til jobbing ved siden av studiene er det lite rom for.

Men det betyr at det blir rom for å jobbe fra mai til september. Det fører utvilsomt også til at det blir tid til forskning for professorene og dermed kvalitetsutvikling av universitetet. (Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at frivillig arbeid også teller ved opptak til Masterstudiet, så studentene forsøker å skaffe seg dette også de månedene det ikke er forelesninger)

Jeg forstår at norske studenter føler at de må jobbe ved siden av studiene for å kunne finansiere opphold i studietiden. Jeg tror også faktisk det er bra at en bruker tid på å jobbe ved siden av studiene, men da fortrinnsvis ETTER at man har levert oppgaver og hatt eksamen. Ingen har vondt av å jobbe, men det bør ikke bli så nødvendig og så mye at det går ut over studiene. Det er ikke billig for norske studenter å studere i utlandet heller. Universitetet i Skottland krever skolepenger for internasjonale og Bristiske studenter. Når hver forelesning koster deg penger, så sier det seg selv at du passer på å møte opp. Skolepenger vil vi gjerne unngå i Norge, men jeg tenker at tiden kanskje er moden for å se på Universitet og høgskoleloven igjen for å få best mulig uttelling både for studenter, professorer og universiteter. Hva mener du vi kan vinne evnt tape på det?

Selv om alle politiske krefter nå rettes inn mot å løfte opp og frem ny framtidsretta verdiskaping i Ringeriksregionen er det all grunn til å stoppe opp og stille spørsmålene: Slapp Norske Skog for lett unna i Follumsaken? og er omstillingsloven en papirtiger?

Norske Skog svikter sitt soleklare samfunnsansvar, 140 års industrihistorie og en hel region når de i ekspressfart nå legger ned Norske Skog Follum på Ringerike. Hundrevis av arbeidsplasser forsvinner og ringvirkningene i regionen blir store.

Hvordan kunne dette skje så raskt og så enkelt når det er allment kjent at Viken skog, (paradoksalt nok en av Norske Skogs store eiere), ønsket å kjøpe fabrikken for å videreføre industriell utnyttelse av tømmerstokken fra regionen på en måte som ikke ville utfordre Norske Skog sine produkter og markeder? Det er heller ingen stor hemmelighet at Staten, som tidligere sto klar til å stille opp med betydelige midler til Xynergo på Ringerike, ville stille opp for satsingen Viken skog så for seg på Follum.

I hendene på en potent, handlekraftig og framtidsrettet fylkesordfører kunne mye vært annerledes i Follumsaken. Nedleggingsvedtaket kunne vært utsatt, partene kunne vært tvunget til reelle forhandlinger. Men i hendene på en tafatt, konservativ og lite potent fylkesordfører som ikke ønsker å bruke folkevalgt styring og makt for å lede kapitalkreftenes brutale profittjag i annen retning enn kortsiktig gevinst er omstillingsloven ikke verdt papiret den er skrevet på. Fylkesordføreren i Buskerud ble slik sett et nyttig verktøy for Norske Skog som ønsker å realisere verdien av den gunstige kraftkontrakten som har vært avgjørende for industriproduksjonen på Follum så raskt som mulig.

Gevinsten Norske Skog nå kan innkassere ved at det ikke er behov for kraft til Follum antas å ha en verdi på ca 400 millioner kroner kommer som følge av at konsernet sitter på en gunstig kraftkontrakt. En kontrakt som samfunnet har gitt bedriften for å støtte opp under industriproduksjon, men som er utformet på en måte som gjør det mulig å realisere verdien ved å avvikle produksjon og selge ut kraften. Norske Skog har så langt jeg vet ikke gjort noe ulovlig, men deres handlinger fremstår nedleggelsen av Follum som et dobbelt ran av fellesskapet. Kraftkontrakten som skulle sikre sysselsetting og verdiskaping omgjøres til raske penger, sysselsetting og verdiskaping opphører.

Det er fra før av kjent at fagbevegelsen er svært kritisk til fylkeskommunens behandling av Follumsaken etter omstillingslovens bestemmelser. Fagbevegelsens røster mener omstillingsloven burde vært brukt aktivt for å utsette nedleggingsvedtaket og for å tvinge fram reelle drøftinger mellom partene. I forrige uke ble det klart at fylkesordføreren allerede 08.12.2011 fikk et brev fra Ringerike kommune som langt på vei deler fagbevegelsens syn. Ringerike kommune kommer i brevet med det som må beskrives som en knallhard kritikk av fylkesordførerens håndtering av saken.

I brevet fra Ringerike kommune påpekes åpenbare mangler i prosessen som ble ledet av fylkesordføreren. Det opplyses at kommunen er av den oppfatning at drøftingene fylkeskommunen har gjennomført med Norske Skog m.f. ikke har vært reelle og ikke har oppfylt omstillingslovens intensjon. Kommunen skriver videre at de anbefaler at fylkeskommunen i sitt fremtidige arbeid med behandling av saker etter omstillingsloven vurderer fylkeskommunens ambisjonsnivå og kompetanse. Brevet med den knusende kritikken har fylkesordføreren holdt skjult for øvrige fylkespolitikere. Selv ble jeg kjent med at det eksisterte et slikt brev først da Ringerikes ordfører Kjell Hansen refererte til brevet i sin informasjon til fylkesutvalget 25.01.2012.

Dessverre er løpet kjørt. Det er umulig å reversere eller anke avgjørelsene som er tatt av fylkesordføreren i denne saken. Men det er mulig å bruke saken som et eksempel på hvordan ting ikke skal gjøres, og lære av det. Som et ledd i det har jeg fremmet en interpellasjon til fylkesordføreren der jeg ber han redegjøre nærmere for saken. Jeg ønsker svar på følgende spørsmål:

1. Hvilke kommentarer har fylkesordføreren til innholdet i brevet fra Ringerike kommune til Buskerud fylkeskommune den 08.12.2011? (vedlagt)
2. Hvorfor har ikke fylkesutvalget fått gjenpart av brevet fra Ringerike kommune?
3. Hva er fylkesordførerens kommentarer til notatet ordføreren i Ringerike la fram for Ringerike kommunestyre 15.12.2011 (vedlagt)?
4. Er fylkesordføreren tilfreds med den informasjon fylkesutvalg og fylkesting er gitt i denne saken?
5. Er fylkesordføreren tilfreds med den politiske forankringen han har for håndteringen av denne saken?
6. Basert på erfaringene fra denne saken, er det deler av rutiner og regelverk knyttet til fylkeskommunens og fylkesordførers ansvar i forhold til omstillingsloven som fylkesordføreren vil anbefale endret?
7. Basert på erfaringene fra denne saken, de er det deler av omstillingsloven fylkesordføreren vil anbefale endret?

Allerede før fylkesordføreren svarer på interpellasjonen mener jeg det er grunnlag for følgende konklusjoner: Norske Skog slapp alt for lett unna. Kraftavtalen er et kapittel for seg, som nasjonale myndigheter bokstavlig talt bør ta kraftig tak i. Gunstige kraftkontrakter må rettes inn mot produksjon ikke kunne anvendes til spekulasjon. Omstillingsloven bør også vurderes. Dessverre er den en papirtiger i det øyeblikket fylkeskommunens rolle ikke fylles av en fylkesordfører med nødvendig potent handlekraft.

Bjørn Tore Ødegården
fylkestingsrepresentant
leder Buskerud Arbeiderparti

Twitter @odegarden Facebook: http://facebook.com/odegarden

Noen viktige datoer og hendelser i forbindelse med Follumsaken og ting jeg tar opp i inlegget over:
• 14.11.2011 Norske Skog varsler Buskerud fylkeskommune i henhold til omstillingsloven
• 18.11.2011 Viken Skog offentliggjør at de ønsker å kjøpe Norske Skog Follum
• 24.11.2011 Første drøftingsmøte mellom Buskerud fylkeskommune og Norske Skog. Fylkesordfører Eriksrød leder møtet. Hva som skjedde er hemmelig.
• 30.11.2011 Andre drøftingsmøte mellom Buskerud fylkeskommune og Norske Skog. Fylkesordfører Eriksrød leder møtet. Hva som skjedde er hemmelig.
• 30.11. 2011 Næringsminister Trond Giske (Ap) ber Norske Skog selge Norske Skog Follum, framfor å legge ned. Høyres talsmann mener Giske ikke bør legge føringer for Norske Skog sine priotiteringer.
• 04.12.2011 Viken Skog legger fram nytt bud på Follum
• 05.12.2011 Tredje drøftingsmøte mellom Buskerud fylkeskommune og Norske Skog. Fylkesordfører Eriksrød leder møtet. Hva som skjedde er hemmelig. Senere reaksjoner fra Ringerike kommune (se eget brev) og fra representanter for fagbevegelsen tyder på at det var uenighet om drøftingene som ble gjennomført var reelle og om de oppfylte omstillingslovens intensjon.
• 07.12.2011 Fylkesordføreren godkjenner Norske Skogs planer for nedlegging av Follum. Dette kunngjøres senere på fylkeskommunens nettsider.
• 07.12.2011 Styret i Norske Skog gjør vedtak om nedleggelse av Norske Skog Follum
• 08.12.2011 Ringerike kommune sender dette brevet til fylkesordføreren i Buskerud fylkeskommune, fylkesordfører har pr.d.d. ikke forelagt øvrige folkevalgte i fylkeskommunen. I brevet fremkommer meget sterk kritikk av fylkesordførerens håndtering av saken.
• 08.12.2011 Bedriftsforsamlingen i Norske Skog gjør vedtak om nedleggelse av Norske Skog Follum
• 15.12.2011 Ordføreren i Ringerike legger frem dette notatet for Ringerike kommunestyre
• 25.01.2011 Fylkesordføreren svarer på spørsmål fra undertegnede
• 30.01.2011 Interpellasjonsspørsmål til fyllkesordføreren om håndteringen av Follumsaken

Aktuelle lenker:
- Omstillingsloven
- Buskerud fylkeskommunes nyhetssak 07.12.2011
- Norske Skog
- Bakgrunn for Viken Skogs bud på Norske Skog Follum

Utvalgte bakgrunnsartikler:
Buskerud Arberiderpartis Martin Kolberg ber Norske Skog vise ansvar, 24.11.2011
Nationen06.12.2011
“NA 24 08.12.2011 – Nå er det endelig, Follum legges ned”: http://www.na24.no/article3290167.ece
Ringbald 19.12.2012 – Det er vilje til å finne løsninger
Ringblad 12.01.2012 – Får 90 mill mindre til sluttpakker
Ringblad 21.01.2012 – På 6 år forsvant 800 jobber
Ringblad 27.01.2012 Flere er interessert i Follum
Ringblad: http://www.ringblad.no/follum/

Leder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite, Knut Arild Hareide, har vært på Buskerudbesøk. Og beskjeden er klar: Han ønsker at Ringeriksbanen skal bygges.

Ifølge fylkeskommunens nettsted, skal han ha uttalt at «det viktigste for meg er at vi får Ringeriksbanen».

Hareide er også positiv til innspillet fra lokale ordførere og Buskerud fylkeskommune om en alternativ organisering og finansiering.

Fylkeskommunen og Ringeriksregionen ønsker at Ringeriksbanen, som er beregnet å koste sju milliarder kroner, skal bli et pilotprosjekt. Fylkesordfører Morten Eriksrød tror Ringeriksbanen vil være et godt «case» for utprøving av en modell for alternativ organisering og finansiering av større jernbaneutbygginger i Norge.

Når konkrete forslag fra en samlet region blir mottatt med interesse på høyeste hold, slik vi ser i denne saken, kan vi trygt si at Ringeriksbanen er kommet på sporet igjen.

Etter mer enn 100 års debatt om en jernbaneløsning, er det ikke til å undres over at mange mister troen på hele prosjektet. Men Ringeriksbanen har en fremtid.

Regionen trenger bedre kommunikasjonsløsninger for å kunne utvikle seg med flere innbyggere og flere arbeidsplasser. En rask forbindelse til hovedstaden gjør det naturlig nok mer attraktivt både å bosette seg og å etablere næringsvirksomhet.

Den store utfordringen i store og omfattende utbygginger som dette, er å oppnå lokal enighet. Hvis ikke, blir det umulig å komme i mål.

For selv om regionens ordførere og fylkesordfører har spilt inn forslag til løsninger, gjenstår det aller viktigste, nemlig trasévalget. Hvor skal banen gå?

Og her må det svelges noen kameler.

Politiet ønsker seg ett felles forliksråd for Ringerike, Hole og Jevnaker. I dag skal Jevnaker-politikerne si sin mening, etter at saken har vært behandlet med positivt svar i de to andre kommunene.

Forliksrådet avlaster det øvrige rettssystemet med et stort antall saker, og dette rådet kalles gjerne folkets egen domstol.

Hovedregelen er at det ikke er anledning til å anlegge sak mot noen for tingretten, før saken er prøvd løst i forliksrådet. Alle kommuner har et slikt råd, og normalt består det kun av legfolk.

Et velfungerende forliksråd er viktig av flere grunner. Forlik er bedre enn dom. Enighet før saker havner i et kostbart og tidkrevende rettssystem er å foretrekke.

Når politiet nå ønsker seg ett felles råd for våre tre kommuner, er det gode argumenter som legges til grunn: De samme menneskene får flere saker til behandling, og kompetansen innen de ulike saksfeltene øker.

I dag er det ikke mindre enn 427 forliksråd i Norge, og flere av de minste rådene har så få saker at de som sitter i utvalgene ikke får nødvendig erfaring og kompetanse.

En annen side av dette er de relativt høye kostnadene knyttet til kursing og møtevirksomhet.

Lokal tilhørighet og nærhet er også en del av bildet. Håndtering av forlikssaker i en liten kommune kan naturlig nok gi store utfordringer i forhold til hvem som kan «dømme» hvem. Habilitet er alltid et spørsmål i slike saker.

Alt i alt er det mye som taler for at Ringerike, Hole og Jevnaker skal samle seg om felles forliksråd. Når Jevnaker-politikerne i dag sier ja, er det klart for å gå i formelle forhandlinger.

Til Jevnakers politikere er det bare følgende å si: Det skal gode argumenter til for å gå imot politiets ønsker i denne saken.

Jeg har følgende navneforslag på den nye redningsbåten til Ringerike Røde Kors Hjelpekorps:
- THE RED ARROW. Eller kanskje; THE RESCUE ARROW?
Med hilsen Terje Bårdseng.

En frostklar natt, under stjernenes hvelv, kaster månen sitt bleke lys.
En skygge det bar, falt stille på kne, i den frostklare vinternatt.
Alene den kom, og alene den ble,- i den kalde og bleke natt.
Ingen spor, og intet savn, i den hvite og jomfruelige sne.
Hilsen fra en skygge, i den sporløse og kalde natt.
Dikt av Terje Bårdseng 30/1-2012.
Mvh. fra meg til Dere.
TB.

Vikarer skal ha like godt lønns og arbeidsvilkår som ansatte i bedriften de leies inn til. Slike regler har ikke Norge i dag. Gjennomfører vi forslagene i vikarbyrådirektivet kan ikke lenger vikarbyråer konkurrere gjennom lavere lønn. Jeg vil kalle det en seier for det norske arbeidslivet! For hvorfor skal vikarer ha lavere lønn enn fast ansatte når de gjør samme jobben?

Vikarer er en del av det norske arbeidsmarkedet. Gjennom endringene som er foreslått i vikarbyrådirektivet sikres likebehandling mellom innleide fra vikarbyrå og ordinært ansatte. Tiltakene det er aktuelt å gjennomføre i Norge er lovfestet solidaransvar, opplysningsplikt overfor vikarbyråer og arbeidstakere mht lønns- og arbeidsvilkår, innsynsrett for tillitsvalgte og drøftingsplikt ved innleie. I tillegg kommer kollektiv søksmålsrett, gebyrmyndighet til Arbeidstilsynet og økte strafferammer for brudd på Arbeidsmiljøloven. Når ble slike tiltak en trussel mot norsk arbeidsliv?

I følge Statistisk Sentralbyrå var det 64 616 utlendinger som utførte korttidsoppdrag i Norge 4. kvartal 2010. De fleste av dem er innleide arbeidstakere eller arbeidstakere som utfører ulike former for underentrepriseoppdrag i Norge. I tillegg kommer alle dem som er bosatt i Norge og som er vikarer i ordets rette forstand. Gjentatte, vel dokumenterte brudd på arbeidsmiljøloven, underbetaling og dårlige bo- og arbeidsvilkår, bidrar til å sette sitt stempel på det vi i vid forstand kan kalle vikar- og bemanningsbransjen. Tallene er usikre, men dette kan dreie seg om så mye som 100 000 arbeidstakere. Så skal det i anstendighetens navn sies at det finnes seriøse utleiefirma med fast ansatte og organiserte arbeidstakere. Men dessverre opplever disse bedriftene i økende grad at de mister oppdrag til de useriøse aktørene.

Det er én viktig grunn til bemanningsbransjens framvekst i Norge, nemlig at det er ytterst lønnsomt å leie inn underbetalt, uorganisert utenlandsk arbeidskraft til virksomhet i Norge. Det blir ikke like lønnsomt den dagen vikarbyrådirektivet blir norsk rett.

LO har i dag kommet med sin uttalelse og er tilsynelatende mer skeptisk enn før. Slik jeg leser pressemeldingen åpner de for å innføre vikarbyrådirektivet dersom garantier for at någjeldende bestemmelser og de foreslåtte tiltak kan videreføres uhindret av EØS-reglene . Det bør være uproblematisk i og med at direktivet er et minimumsdirektiv.

Innsoaringer på kommunebudsjettet i Ringerike bekymrer elever og FAU ved Hallingby skole, der det fra høsten av kan bli trangt om plassen i enkelte klasserom.

Fordi kommunestyret har vedtatt å ta bort midler til deling av store klasser i såkalt praktisk/estetiske fag, blir det til sammen 30 niendeklassinger på skolekjøkkenet, som i utgangspunktet er tilrettelagt for 16 elever. Både sløydundervisningen og musikkundervisningen kan lide samme skjebne.

Kommunalsjef Bjørn Tollaas mener deler av fagplanene kan gjennomføres i større grupper i flere av de aktuelle fagene. Han er likevel forberedt på at kuttene kan bli definert som «ulovlig praksis», men sier situasjonen vil bli fulgt nøye.

Kommunalsjefen er ikke fremmed for at det kan bli behov for enkelte justeringer, når konsekvensene kommer for dagen. Kommuneledelsen ønsker en tett dialog med skolen.

Kommunens budsjettsituasjon er helt på smertegrensen – og i noen tilfeller over. De tørre tall taler sitt tydelige språk, når 30 elever skal inn på et rom med plass til 16. En skiftordning mellom grytene er neppe aktuelt. Å trene samspill med 30 elever i musikktimene vil også by på store utfordringer.

Det sier seg selv at læringssituasjonen blir betydelig forverret, og at dette vil ramme elevene direkte. Derfor er det betryggende at kommunalsjefen varsler at han vil følge situasjonen nøye, og eventuelt reagere dersom forholdene blir som beskrevet.
Spørsmålet er om ikke dette vedtaket like godt kan justeres først som sist. Det som påpekes fra foreldre og elever virker både riktig og fornuftig:

For store klasser gir redusert undervisning til hver enkelt elev. Dobbelt så mange elever som klasserommet er bygd for, gir det reneste kaos.

Så enkelt og så vanskelig er det!